LA!

Etter litt mye trist farvel (eller PÅ GJENSYN, som det heter!!) og slikt, så kom vi oss endelig avgårde på den så lenge planlagte reisen. Steike lang flytur, sånn i bunn og grunn. Null forståelse for at folk gidder å reise videre med flyet til NZ, og ikke hopper av på mellomlandingen i LA heller, slik vi har gjort. For her er det ganske trivelig igrunn! Vi begynte dagen med å stå opp ca. kl. 6. For all del. Vi fikk visst ikke sove mer. De andre spiste en passe usunn frokost på hotellet, medan eg, som som kjent har hovedfokus på kulinariske matopplevelser i utlandet, nøt min siste porsjon makrell i tomat på et halvt år, på knekkebrødene mine. Godt var det.

Vi har tilbragt det meste av dagen på Venice beach, som var topp stemning. Traska rundt i området, sett artige amerikanarararar by på seg selv, og vi har lekt Baywatch, og posa med life guardbil og med life guardmann. Som sa han ville savne oss, etter 2 min bekjentskap. Kjekt.
Asbjørn og jeg tok oss dessuten ca. verdens korteste joggetur på stranda, etter hans ønske om å kanskje få fjerna to adipocytter. Ble neppe flere, for å si det sånn. Vi følte oss vel ikke akkurat helsmarte, og snudde så snart vi skimta folk. Vi tok oss en rask kikk på Muscle beach også, der folk står og pumper i nærleika av stranda, men det var helst en mann på benken, kun iført leopardtruse, gullsmykke og adidassko, som stjal vår oppmerksomhet. Han hadde forøvrig hoggtenner óg. Da følte jeg det var på tide å gå. (Lars: der ser du! Reell grunn til å frykte disse vampyrskrekkfilmene...)


Ellers tok Asbjørn og jeg oss et kvarters time out på Good Hands i dag. Godt med massasje, og vi er skjønt enige om at massasje av bakenden er sterkt undervurdert. Rett og slett. Helga har gått på storinnkjøp hos Apple i dag. Og av t-skjorter. Ingen av oss som egentlig skulle ha noe særlig. Lett å gå på et smell, for å si det sånn. Vi er alle svært glade for at vi ikke har med oss noen ting fra før på denne turen. Ikke full ryggsekk eller noe. (Min ble sendt som spesialbagasje. Sasmannen mente den var så brei at den kunne sette seg fast i systemet. Lurt.) Vi er alle svært glade for at vi ikke fikk oss til å høre på dem som har reist før oss, som fortalte at vi helst ikke burde ha med noen ting... alltid bra å ikke ta til seg gode råd.

I morgen står Hollywood og Walk of fame og slikt på tapetet. Og kjendiser. Lurer på om Mariann får sove i natt, i all sin iver. Hun fikk seg en forsmak i går: først Frode Olsen på Gardermoen (uuuh), og så traska vi next to Kelly Osbourne på flyplassen i LA. Vi ble jaggu knipsa av han derre paparazzien óg. Makan.