Med fare for å høres i overkant alvorlig ut i en ellers tilsynelatende fjasete blogg - her er et utdrag tanker fra uken som har gått:
Noen valg er enkle. Andre er håpløst vanskelige. Kanskje desto vanskeligere de gangene man ikke velger selv, men situasjonens utfall er totalt avhengig av en annen/andre part(er). Det både suger og er krydder på samme tid.
Enkelte ganger må man bare bestemme seg for noe, uten kanskje helt å egentlig ville. Som når man kjenner seg litt på siden av seg selv. Ubesluttsomhet er jeg særs god på. Men av og til er det bare å ta tak i nakken, pløye gjennom, og kjøre på. Sånn er det.
Selv en evig dagdrømmer må innse at nytten ved fiktiv glede er fåfengt i lengden.
Jeg bobler over av en million ønsker. Av og til, faktisk ganske ofte, så må man, kanskje mer eller mindre ufrivillig, ta for seg alle de vanskelige valgene, i den grad man kan ha oversikten, og velge hvilke man skal velge å fokusere på. Det er vrient.
Når jeg blir stor skal jeg bli en ønskebrønn. Eller kanskje er det akkurat det jeg er, bare at evnen til å tilfredsstille alle(s) ønsker er en foreløpig utopi.
I was just thinking at jeg liker Teitur. Høreverdig.
Helsing frå tankeStine.
tirsdag 29. juli 2008
onsdag 23. juli 2008
Skal vi være dus?
Værsågod! En blogg med saftig delay pga manglende nett hjemme. (Argh!)
På torsdag kveld havna vi i et heftig dilemma. Han ene vi bor med (dere kan jo gjette hvem…), spurte oss plutselig om vi var ledige, og vi hadde ingenting vi skulle gjøre akkurat der og da – som resulterte i at han mer eller mindre bestemte at da skulle vi være med ham. Ingen av oss ville, men alle følte vi måtte. Rett og slett. Unntatt Helga, som kom seg glatt ut av det siden hun måtte pakke til turen hun reiste på i helgen. Hun hadde nå klart å komme seg glatt ut av det uansett da, skal sies, så det er nå greit. Jeg stod og vurderte hardt om jeg skulle ansette meg selv som pakkehjelp for Helga, men det ville ha vært dårlig gjort overfor de andre, så da var det bare å gå og sette seg i bilen med Asbjørn og Mariann. Og i det vi rygga ut av garasjen, hvilken sang TROR dere han satte på? Joda, ”Boten Anna”. Og vi snakkker ikke én gang. Han spilte den OM og OM igjen minst 6 ganger, annenhver gang i svensk og internasjonal versjon. Noe som ikke blir mindre morsomt av at han er iransk. Jeg hadde så mye latter inni meg som jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av, så det resulterte i at jeg lo høylytt av ting de andre sa som egentlig ikke var noe å le av, bare for å lette litt på trykket. Guri.
Vi lurte veeeldig på hvor vi i alle dager kom til å havne, men kom oss til slutt trygt frem til et sånt turist-utsikts-sted som jeg aldri fikk rede på hva het. Uansett, så var det jo veldig hyggelig av godeste å ta oss med dit. Det var veldig fint, og så ca slik ut, bare mye finere:
Begynner å bli en del av denne typen bilder, føler jeg…
Mens vi var her, så sa Mariann og jeg på tull at vi bare skulle ha et lite romantic moment, og sprang av gårde for oss selv, skuet utover utsikten med en god kos attåt og slikt, som resulterte i at en gjeng turister trodde vi var lesbiske og flira av oppførselen vår. Så flira vi litt selv òg, og gikk tebaks til Asbjørn og fortalte, og det vekket nysgjerrigheten til ”Bjarne” (dekknavn på vårt sambo) så da forklarte vi hva som hadde skjedd, og han sa følgende, med en alvorlig og liksom forståelsesfull undertone: ”you know, like my mother always told me: whatever makes you happy” og et eller annet om at livet er fort kort til ditt og datt. Mariann og jeg kikka på hverandre og tenkte ”æh..?!?!” Han forstod tydeligvis ikke, men vi fant ut at det var nå egentlig like greit, sånn alt i alt. Så Mariann + Stine = sant, hvis noen spør.
Så satte vi oss i bilen igjen, og vår sjåfør sa at han også kunne være romantisk (nok en gang et ”æh-hva skjer-nå”-øyeblikk), og satte på intet ringere enn ”My heart will go on” – i coverversjon, selvfølgelig. Etterfulgt av et drøss Titanic-sanger i sånn halvveis midi-versjon (halvt krise, for de som ikke forstår), og godeste ”My heart will go on” ommatt og ommatt og ommatt…
Neste stopp var den kunstige stranda i Brisbane.
Der var det veldig fint, og vi kunne nok en gang leke livvakter, slik vi gjorde i LA (bilde av det kommer senere).
Vi fikk dessuten vårt første møte med en pungrotte, som var mindre søt enn hva jeg hadde håpet på:
Enden av visa var i alle fall at vi var glad for at vi ble med på tur. Fikk oss litt sightseeing, mye dritbra musikk obviously og en god latter.
Helgen endte opp med to filmkvelder og max lax. Planen var Brisbane festivalen, men etter diverse trening og bytur, så ble det jaggu kveldshenging på Stine sitt rom i stedet. Lørdag var det dessuten spisedag og etegilde for disse to diett-eterne:
(…mens jeg derimot kan spise hva jeg vil når jeg vil, moahahah…)
Den mest velkjente posituren på alle fire. Vi spiser. Ofte.
(Girlsa kylte f.eks. nedpå 1200 g kjøttdeig til tacoen her om dagen. Nam:)
Annen info?
I love ullteppe. Og lue da. Du kan kanskje sitte der i din varme et-eller-annet hjemme i Noregs land og stusse over at jeg har gått til innkjøp av den slags equipment, men her i Australien er det stadig vinter og svinekaldt om nettene, nemlig. Mariann og jeg campa sammen i helgen, bare for å holde varmen. Mariann er toppen, la det bare være sagt, men ullteppe er så undervurdert at det ikke kan sies høyt nok. Ullteppe bør være fast inventar i ethvert hus, det mener jeg av hele mitt hjerte.
Mandag trodde vi var første skoledag, og møtte opp klare som egg, men den gang ei, tydeligvis– tirsdag derimot var det nye muligheter, og vi har officially attended our first lecture at Queensland University of Technology.
Har vært særdeles tankefull den siste tiden, så gleder meg til å komme ordentlig i gang med både skole, trening og slikt sosialt. Vekk med ustabilitet og komplett tankemodus, og hei nye, gøye rutiner!
På torsdag kveld havna vi i et heftig dilemma. Han ene vi bor med (dere kan jo gjette hvem…), spurte oss plutselig om vi var ledige, og vi hadde ingenting vi skulle gjøre akkurat der og da – som resulterte i at han mer eller mindre bestemte at da skulle vi være med ham. Ingen av oss ville, men alle følte vi måtte. Rett og slett. Unntatt Helga, som kom seg glatt ut av det siden hun måtte pakke til turen hun reiste på i helgen. Hun hadde nå klart å komme seg glatt ut av det uansett da, skal sies, så det er nå greit. Jeg stod og vurderte hardt om jeg skulle ansette meg selv som pakkehjelp for Helga, men det ville ha vært dårlig gjort overfor de andre, så da var det bare å gå og sette seg i bilen med Asbjørn og Mariann. Og i det vi rygga ut av garasjen, hvilken sang TROR dere han satte på? Joda, ”Boten Anna”. Og vi snakkker ikke én gang. Han spilte den OM og OM igjen minst 6 ganger, annenhver gang i svensk og internasjonal versjon. Noe som ikke blir mindre morsomt av at han er iransk. Jeg hadde så mye latter inni meg som jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av, så det resulterte i at jeg lo høylytt av ting de andre sa som egentlig ikke var noe å le av, bare for å lette litt på trykket. Guri.
Vi lurte veeeldig på hvor vi i alle dager kom til å havne, men kom oss til slutt trygt frem til et sånt turist-utsikts-sted som jeg aldri fikk rede på hva het. Uansett, så var det jo veldig hyggelig av godeste å ta oss med dit. Det var veldig fint, og så ca slik ut, bare mye finere:
Begynner å bli en del av denne typen bilder, føler jeg…
Mens vi var her, så sa Mariann og jeg på tull at vi bare skulle ha et lite romantic moment, og sprang av gårde for oss selv, skuet utover utsikten med en god kos attåt og slikt, som resulterte i at en gjeng turister trodde vi var lesbiske og flira av oppførselen vår. Så flira vi litt selv òg, og gikk tebaks til Asbjørn og fortalte, og det vekket nysgjerrigheten til ”Bjarne” (dekknavn på vårt sambo) så da forklarte vi hva som hadde skjedd, og han sa følgende, med en alvorlig og liksom forståelsesfull undertone: ”you know, like my mother always told me: whatever makes you happy” og et eller annet om at livet er fort kort til ditt og datt. Mariann og jeg kikka på hverandre og tenkte ”æh..?!?!” Han forstod tydeligvis ikke, men vi fant ut at det var nå egentlig like greit, sånn alt i alt. Så Mariann + Stine = sant, hvis noen spør.
Så satte vi oss i bilen igjen, og vår sjåfør sa at han også kunne være romantisk (nok en gang et ”æh-hva skjer-nå”-øyeblikk), og satte på intet ringere enn ”My heart will go on” – i coverversjon, selvfølgelig. Etterfulgt av et drøss Titanic-sanger i sånn halvveis midi-versjon (halvt krise, for de som ikke forstår), og godeste ”My heart will go on” ommatt og ommatt og ommatt…
Neste stopp var den kunstige stranda i Brisbane.
Der var det veldig fint, og vi kunne nok en gang leke livvakter, slik vi gjorde i LA (bilde av det kommer senere).
Vi fikk dessuten vårt første møte med en pungrotte, som var mindre søt enn hva jeg hadde håpet på:
Enden av visa var i alle fall at vi var glad for at vi ble med på tur. Fikk oss litt sightseeing, mye dritbra musikk obviously og en god latter.
Helgen endte opp med to filmkvelder og max lax. Planen var Brisbane festivalen, men etter diverse trening og bytur, så ble det jaggu kveldshenging på Stine sitt rom i stedet. Lørdag var det dessuten spisedag og etegilde for disse to diett-eterne:
(…mens jeg derimot kan spise hva jeg vil når jeg vil, moahahah…)
Den mest velkjente posituren på alle fire. Vi spiser. Ofte.
(Girlsa kylte f.eks. nedpå 1200 g kjøttdeig til tacoen her om dagen. Nam:)
Annen info?
I love ullteppe. Og lue da. Du kan kanskje sitte der i din varme et-eller-annet hjemme i Noregs land og stusse over at jeg har gått til innkjøp av den slags equipment, men her i Australien er det stadig vinter og svinekaldt om nettene, nemlig. Mariann og jeg campa sammen i helgen, bare for å holde varmen. Mariann er toppen, la det bare være sagt, men ullteppe er så undervurdert at det ikke kan sies høyt nok. Ullteppe bør være fast inventar i ethvert hus, det mener jeg av hele mitt hjerte.
Mandag trodde vi var første skoledag, og møtte opp klare som egg, men den gang ei, tydeligvis– tirsdag derimot var det nye muligheter, og vi har officially attended our first lecture at Queensland University of Technology.
Har vært særdeles tankefull den siste tiden, så gleder meg til å komme ordentlig i gang med både skole, trening og slikt sosialt. Vekk med ustabilitet og komplett tankemodus, og hei nye, gøye rutiner!
onsdag 16. juli 2008
Accommodation accustomed
Mandag skrev vi under kontrakt og flyttet inn i Kelvin Grove Road. Mandag var og ble en merksnodig dag.
Uten å gå for mye inn i detalj, så følte vi at hele beslutningsprosessen var litt overilt, og vi var bajsent redde for å ha tatt feil valg, for det er aldri gøy. Uansett: nuh er vi på plass, og er forpliktet til en 6mnd leieavtale. Makan til vanskeligheter her i Australia. Skal love dere at hjemlengselen har fått plass i skoa her de siste dagene. Men vi er da i ferd med å bo oss inn, og tror det blir riktig så bra til slutt. Spent på hvordan det ser ut?
Vel, her kommer en liten visning:
Slik ser huset ut. Og slik ser Mariann ut når hun poser.
Dette er det ene kjøkkenet, som vi har kapret. Vi mistenker at det ikke har vært særlig mye vasket siden noen ”tagga” inni et av skapene på 80-tallet.
Dette er et av våre to bad…
Dette er bad nr. 2… sånne vasker med en kaldkran og en varmkran på hver sin side av vasken må være noe av det mer talentløse jeg vet om. Åssen i alle dager har man tenkt at man skal kombinere det når man vasker hendene?!
Huset består av en laaang gang med masse rom og slikt på begge sider. Her er enden av gangen. Jeg er MEGET skeptisk til den derre glippen under døra der. ALT av skumle ting kan komme seg inn der. Slanger, edderkopper, kakkerlakker osv. Pungrottene tror jeg vi skal klare å holde unna, men de er jo tross alt harmløse.
Utenfor er det ganske så fint - helt til man snur seg til vaskerommet. Jeg simpelthen nekter å gå ut dit alene når det er mørkt. Ivaffal foreløpig.
Litt creepy. Men det går bra:)
Så var det rommene da! De er fine, og de liker vi godt! :) Teite regler om at man ikke kan henge opp ting på veggene, men jeg har da i det minste fått plassert mitt vesle knippe bilder som jeg hadde med hjemmefra. Slik ser altså mitt rom ut når jeg kommer inn døra…
Sånn ser det ut hvis jeg snur litt på hodet…
Og sånn ser det ut når jeg står i senga og tar bilde…
Det var jaggu en hel del bilder! Litt too much vil nok mange påstå, men tenkte det var like praktisk å vise alle her enn å måtte sende halvparten av gårde på mail til dem det er mest interessant for. Jeje. Hilsen evig-forklaringsbehov-Stine.
Vi bor sammen med to karer, og venter på at sistemann/kvinne skal flytte inn – da er vi fulltallig. Han ene inderen er virkelig helt super! Skikkelig koselig og trivelig! Også spiller han gitar, og da blei jeg glad, kan jeg fortelle. Han andre…veeel….jeg vil nødig si noe stygt om noen, men vi aner vel alle en potensiell….tja, det begynner på pl og slutter på age. Han er veldigveldig hyggelig, for all del. Så topp det. Men vi lettet litt på øyenbryna alle mann da han første kvelden forbarmet seg over oss, og viste frem noen slags bryllupsvideoer av familien på rommet sitt (krise!), dro frem boken med glosene han ”kan” på norsk and so on. Og i går nådde vi et foreløpig høydepunkt i kritisk adferd: han satte på ”Boten Anna” drithøyt, for å imponere oss alle, tror jeg. Og han sang til. Og kunne etterpå fortelle at det var favorittsangen hans. Hjelp!!
I går deltok vi på et river cruise på elva i Brisbane. Det var vel mer eller mindre krise det òg. Aner at dere mistenker en svært negativ Stine her nå, men spør hvem dere vil. For det første, så SPRUTregna det mens vi stod ute en lang stund og ventet på at noe skulle skje. Alle ble klissblaute. Og selve cruiset var rett og slett utrolig kjedelig. Vi satt på en båt, og kunne sånn i teorien likeså godt stått stille. Vi fikk en burger og pommes frites. Og hørte på en håpløs DJ som Helga syntes ligna et mummitroll på speed. Om det var verdt 35 dollar? NEI! Men jeg snappet i det minste opp noen festlige dansetrinn. Vises by request. Også spiste jeg to is etterpå, og var glad og fornøyd, og så tok vi oss en tur på efterfesten, som for så vidt var litt krise det òg, men dog trivelig. (Typisk et utested med plakater overalt av platinablonde, nokså lettkledde jenter med plastpupper, colgatesmil og cowboyhatt til å gjøre reklame for baren. KAN det blir mer sylharry?!)
Skeptisk? Skeptisk.
Brisbane by night. Og fine farger i et ellers ganske brunt vann.
lørdag 12. juli 2008
Brizzy bee
Da var vi jaggu paa plass i Brisbane. Har vaert her i noen dager naa, og det har vaert mest stress saa langt igrunn, med EN ting i fokus: accommodation!! Steike for et styr. Er ikke barebare aa finne sted aa bo, men nuh er det endelig i boks - haaper vi. Har bodd paa tre ulike steder i byen siden vi ankom, og naa er vi steinklare for aa flytte inn imrg, om vi faar.
Jeg gleder meg som en unge til aa kunne ha mat i huset og lage mat selv! (Foler det har blitt en del matprat her i bloggen, men dere maa ha i bakhodet at jeg har et par bekymra foreldre som trengs aa oppdateres paa slikt, vet ni;) Forelopig troner burgerometeret, isometeret og twixsjokoladeometeret helt sjukt hoyt - saa hoyt at jeg har kommet helt ut av telling. Akkurat spist en burger og to is (den ene var sjokkis og mint, Steph;), som vi fant ut at tilsvarer nesten en dagsrasjon i kalorier til en vanlig person. Litt sprott. Jaja, kjekt for meg. Jeg liker kalorier og jeg liker avvik. :)
Apropos avvik, saa er det tydeligvis mindre rom for det naar det gjelder utelivet her i Brisbane. Jeg ble passe furt da jeg fikk vite at man maa drive aa pynte seg for aa komme inn paa de fleste utesteder. Pynte seg som i at man ikke faar lov aa gaa i tennis shoes og slikt. Det betyr at conversa maa plasseres hjemme. Say what?! Uhort! Min regel er som folger: vil jeg gaa i converse, saa gaar jeg i converse. Men faar jeg det? Neppe. Det innbar dermed at Helga og jeg maatte paa skoshopping igaar, for vi skulle paa vaar forste Aussiefest. Og her fikk jeg nok en gang bekreftet et av mine avvik fra standardting tydeligvis. Sko. Sko (ikke slafesko, men av typen litt fint) er helt utrolig kjedelig aa shoppe. De andre jentuttene kikket rundt seg i stor iver over alt det fine de kunne finne, mens jeg folte meg skrekkslagen over at jeg syntes nesten alle damepensko er utrolig lite fine. Eller, fine til andre sikkert, men jeg faar det liksom ikke helt til aa falle i smak hos meg selv. Hvor saert det enn kan hores ut. Snille Mariann stakkars provde seg gang paa gang med forslag som jeg maatte takke pent nei til. De fleste fine sko er inntrykksmessig temmelig ubehagelig aa ha paa. Hoye haeler og saann. Det er bare helt ulogisk for meg aa gidde aa putte paa seg fine ting som ikke er godt aa gaa i/ha paa. Det er altsaa forklaringen paa at jeg generelt sjelden gjor noen storre effort enn jeg gjor, saann klesmessig. Saa er det sagt. Max lax, lenge leve.
Aaaanyway: snodig at det er vinter her. Vi ankom visstnok til de kaldeste dagene ilopet av vintersesongen saa langt, og det var faktisk kjoligere enn vi trodde, men dog varmt. Dessuten: med lue i bagasjen klarer man seg alltid. I gaar og i dag har det vaert sikkert 24 grader eller no, helt kurant.
Ellers kan jeg tilfoye at:
a) Helga lop ned i motsatt retning av en rulletrapp idag, og det synes jeg var goy. Den som kan glede seg over lite, har mye aa glede seg over, jeg sier det bare.
b) jeg har sett min forste store edderkopp paa campus. Jeg ble ikke redd en gang. Helt sant, jeg lover! Vi klona (o med strek gjennom da, selvfolgelig, vi leker ikke genteknologer(?) heller.) det forovrig godt til forste skoledag med mote for alle internasjonale studenter. Stressa oss halvt i hjel, bare for aa naa frem til feil campus, som en sikkerthetsvakt etterhvert kunne fortelle oss. Kult. Kom oss naa paa rett plass til slutt, og det ble ordnings, saa no worries.
c) I dag har Mamma'n min bursdag, hipp hipp hipp, hurra, hurra, hurra!!!!! I love you!
Ingen spesielt spennende blogg kanskje, men en liten oppdatering paa at vi er vel fremme i det minste. Yo.
Og forresten: jeg fant noen sko til slutt. Om de var gode? Naj.
Jeg gleder meg som en unge til aa kunne ha mat i huset og lage mat selv! (Foler det har blitt en del matprat her i bloggen, men dere maa ha i bakhodet at jeg har et par bekymra foreldre som trengs aa oppdateres paa slikt, vet ni;) Forelopig troner burgerometeret, isometeret og twixsjokoladeometeret helt sjukt hoyt - saa hoyt at jeg har kommet helt ut av telling. Akkurat spist en burger og to is (den ene var sjokkis og mint, Steph;), som vi fant ut at tilsvarer nesten en dagsrasjon i kalorier til en vanlig person. Litt sprott. Jaja, kjekt for meg. Jeg liker kalorier og jeg liker avvik. :)
Apropos avvik, saa er det tydeligvis mindre rom for det naar det gjelder utelivet her i Brisbane. Jeg ble passe furt da jeg fikk vite at man maa drive aa pynte seg for aa komme inn paa de fleste utesteder. Pynte seg som i at man ikke faar lov aa gaa i tennis shoes og slikt. Det betyr at conversa maa plasseres hjemme. Say what?! Uhort! Min regel er som folger: vil jeg gaa i converse, saa gaar jeg i converse. Men faar jeg det? Neppe. Det innbar dermed at Helga og jeg maatte paa skoshopping igaar, for vi skulle paa vaar forste Aussiefest. Og her fikk jeg nok en gang bekreftet et av mine avvik fra standardting tydeligvis. Sko. Sko (ikke slafesko, men av typen litt fint) er helt utrolig kjedelig aa shoppe. De andre jentuttene kikket rundt seg i stor iver over alt det fine de kunne finne, mens jeg folte meg skrekkslagen over at jeg syntes nesten alle damepensko er utrolig lite fine. Eller, fine til andre sikkert, men jeg faar det liksom ikke helt til aa falle i smak hos meg selv. Hvor saert det enn kan hores ut. Snille Mariann stakkars provde seg gang paa gang med forslag som jeg maatte takke pent nei til. De fleste fine sko er inntrykksmessig temmelig ubehagelig aa ha paa. Hoye haeler og saann. Det er bare helt ulogisk for meg aa gidde aa putte paa seg fine ting som ikke er godt aa gaa i/ha paa. Det er altsaa forklaringen paa at jeg generelt sjelden gjor noen storre effort enn jeg gjor, saann klesmessig. Saa er det sagt. Max lax, lenge leve.
Aaaanyway: snodig at det er vinter her. Vi ankom visstnok til de kaldeste dagene ilopet av vintersesongen saa langt, og det var faktisk kjoligere enn vi trodde, men dog varmt. Dessuten: med lue i bagasjen klarer man seg alltid. I gaar og i dag har det vaert sikkert 24 grader eller no, helt kurant.
Ellers kan jeg tilfoye at:
a) Helga lop ned i motsatt retning av en rulletrapp idag, og det synes jeg var goy. Den som kan glede seg over lite, har mye aa glede seg over, jeg sier det bare.
b) jeg har sett min forste store edderkopp paa campus. Jeg ble ikke redd en gang. Helt sant, jeg lover! Vi klona (o med strek gjennom da, selvfolgelig, vi leker ikke genteknologer(?) heller.) det forovrig godt til forste skoledag med mote for alle internasjonale studenter. Stressa oss halvt i hjel, bare for aa naa frem til feil campus, som en sikkerthetsvakt etterhvert kunne fortelle oss. Kult. Kom oss naa paa rett plass til slutt, og det ble ordnings, saa no worries.
c) I dag har Mamma'n min bursdag, hipp hipp hipp, hurra, hurra, hurra!!!!! I love you!
Ingen spesielt spennende blogg kanskje, men en liten oppdatering paa at vi er vel fremme i det minste. Yo.
Og forresten: jeg fant noen sko til slutt. Om de var gode? Naj.
tirsdag 8. juli 2008
Auckland og slikt.
Hva har skjedd siden sist?
- Vi har vært på Waiheke Island. Finfint.
- Vi har hatt oss en treningsøkt og et besøk på hotellets SPA. Vårt praktiske hotell er forøvrig lagt opp slik at det er sauna i 4. etg, SPA (les: ”spa”) i 5.etg, som består av et lite boblebad uten bobler, og treningsrom i 6.etg. Vennligst dusj før du benytter deg av the SPA, står det. Det kan de bare glemme når vi bor i første etasje. Enkelt og greit. (Splint!)
- Mariann har bare fått et halvt laken. Dessuten fikk hun hotellsåpe i øynene her forleden. Stakkars.
- Asbjørn og Mariann sovna på kino.
- Jeg høres ut som om jeg har kols når jeg ler. (Det er forsåvidt intet nytt.)
- Helga blir temmelig hissig når noen legger seg i senga hennes uten lov. Mariann fikk nesten bank (har bevismateriale på film). Jeg må til stadighet være diplomatisk mellomledd, og senest i dag måtte jeg dele de to hver for seg midt på gata og leie dem, en i hver hånd. Makan.
- Vi har vært på Rangitoto, en vulkansk øy. Veldig fint. Der gikk vi til en fjelltopp/vulkantopp, klatret i trær på veien, og lekte med fugler. Koselig.
Her startet vi turen...
Klatrepause.
Toppen fra vinkel 1...
...vinkel 2...
...og vinkel 3. For'sempel.
- Helga og jeg har tatt massasje. Alltid godt.
- Jeg har kjøpt lue. Det eneste jeg har kjøpt i løpet av oppholdet her er faktisk en lue og en herlig stygg plastkopp, av alle ting. Og et tonn usunn mat. Topp det.
Ellers? Ikke en eneste fisk i havet. Og vi tror egentlig vi er i Asia.
(Kanskje derfor prøverommene her tydeligvis er laget for folk under 160? Sånn at jeg virkelig må bøye meg for å se meg selv i speilet, og at jeg er redd for at jeg skal se over til naboen uten vilje. (Har riktignok bare vært i ca. ett, men dog…litt generalisering er lov…;))
Uansett: jeg vil tilbake til New Zealand. Og da vil jeg reise til sørøya på eventyr. :)
- Vi har vært på Waiheke Island. Finfint.
- Vi har hatt oss en treningsøkt og et besøk på hotellets SPA. Vårt praktiske hotell er forøvrig lagt opp slik at det er sauna i 4. etg, SPA (les: ”spa”) i 5.etg, som består av et lite boblebad uten bobler, og treningsrom i 6.etg. Vennligst dusj før du benytter deg av the SPA, står det. Det kan de bare glemme når vi bor i første etasje. Enkelt og greit. (Splint!)
- Mariann har bare fått et halvt laken. Dessuten fikk hun hotellsåpe i øynene her forleden. Stakkars.
- Asbjørn og Mariann sovna på kino.
- Jeg høres ut som om jeg har kols når jeg ler. (Det er forsåvidt intet nytt.)
- Helga blir temmelig hissig når noen legger seg i senga hennes uten lov. Mariann fikk nesten bank (har bevismateriale på film). Jeg må til stadighet være diplomatisk mellomledd, og senest i dag måtte jeg dele de to hver for seg midt på gata og leie dem, en i hver hånd. Makan.
- Vi har vært på Rangitoto, en vulkansk øy. Veldig fint. Der gikk vi til en fjelltopp/vulkantopp, klatret i trær på veien, og lekte med fugler. Koselig.
Her startet vi turen...
Klatrepause.
Toppen fra vinkel 1...
...vinkel 2...
...og vinkel 3. For'sempel.
- Helga og jeg har tatt massasje. Alltid godt.
- Jeg har kjøpt lue. Det eneste jeg har kjøpt i løpet av oppholdet her er faktisk en lue og en herlig stygg plastkopp, av alle ting. Og et tonn usunn mat. Topp det.
Ellers? Ikke en eneste fisk i havet. Og vi tror egentlig vi er i Asia.
(Kanskje derfor prøverommene her tydeligvis er laget for folk under 160? Sånn at jeg virkelig må bøye meg for å se meg selv i speilet, og at jeg er redd for at jeg skal se over til naboen uten vilje. (Har riktignok bare vært i ca. ett, men dog…litt generalisering er lov…;))
Uansett: jeg vil tilbake til New Zealand. Og da vil jeg reise til sørøya på eventyr. :)
mandag 7. juli 2008
Hejdå LA, Tittei NZ!
Noen stikkord på vår vei fra LA til NZ:
LA er topp stemning. :)
Flysåpen til Air New Zealand lukter dritgodt.
Jeg liker ikke at damer blir sure på meg uten at jeg har rukket å stille ferdig spm om noe jeg lurer på.
Skjemaer man må fylle ut på flyet er teit.
12 timer og 45 min er en lang flytur. Særlig når man ikke får sove så mye.
Overnattingssteder som lukter mugg og sopp og fuktighet er ikke så stas.
Overnattingssteder som ikke lukter mugg og andre rare ting er veldig stas.
Ferie er gøy.
Ellers:
Jeg liker når man finner ting jeg kan spise. Hittil har allergiStine fått mye å spise. (Ingen fare, med andre ord, Mamma, og nei; jeg trenger ikke å feites opp likevel gitt. Ingenting annet enn kolesterolnivået å bekymre seg for. I dag har jeg f.eks. spist: omelett, is, biff med pommes frites og cola, hamburger og sjokolade(r). Godt jeg lever sunt på ferie. Skal jo tross alt bare studere folkehelsearbeid.)
New Zealand har så langt bydd på et meget skiftende vær – høljregn i går, og ganske så fint i dag. Vi har vært på akvariet her, fant noen haier, stingrays og andre rariteter. Foreløpig har vi bare sett Auckland by, men New Zealand er jaggu temmelig fint får’n si. Gira på å se litt storslått natur, så det er planen imrg. Skytower kunne by på særs fin utsikt over byen by night. Himla høyt, og man kan faktisk hoppe strikk herfra. Fristet på merkverdig vis et lite sekund, men forstod ingenting av det da jeg først kom meg opp dit. Hjelpe meg!
Hm…noe mer å tilføye? Jo, lyden fra trafikklyset i det det skifter fra rød til grønn mann er spes. Litt sånn sci-fi på høyt plan. Jeg føler jeg står midt i en Star Trek-episode eller no (eller den derre serien vi hadde på video da vi var små, André - hva i alle dager het den?!) , og kvepper til hver gang. ”Pjooom” – sånn høres det ut ca.. Lett å forstå noe som helst av, tenker jeg.
Burgerometeret mitt (som automatisk oppstår ved enhver utelandsvisitt) ligger foreløpig på 5 burgere, etter gårsdagens 3burgersinntak. Kunne vært meget mye verre, får'n si.
LA er topp stemning. :)
Flysåpen til Air New Zealand lukter dritgodt.
Jeg liker ikke at damer blir sure på meg uten at jeg har rukket å stille ferdig spm om noe jeg lurer på.
Skjemaer man må fylle ut på flyet er teit.
12 timer og 45 min er en lang flytur. Særlig når man ikke får sove så mye.
Overnattingssteder som lukter mugg og sopp og fuktighet er ikke så stas.
Overnattingssteder som ikke lukter mugg og andre rare ting er veldig stas.
Ferie er gøy.
Ellers:
Jeg liker når man finner ting jeg kan spise. Hittil har allergiStine fått mye å spise. (Ingen fare, med andre ord, Mamma, og nei; jeg trenger ikke å feites opp likevel gitt. Ingenting annet enn kolesterolnivået å bekymre seg for. I dag har jeg f.eks. spist: omelett, is, biff med pommes frites og cola, hamburger og sjokolade(r). Godt jeg lever sunt på ferie. Skal jo tross alt bare studere folkehelsearbeid.)
New Zealand har så langt bydd på et meget skiftende vær – høljregn i går, og ganske så fint i dag. Vi har vært på akvariet her, fant noen haier, stingrays og andre rariteter. Foreløpig har vi bare sett Auckland by, men New Zealand er jaggu temmelig fint får’n si. Gira på å se litt storslått natur, så det er planen imrg. Skytower kunne by på særs fin utsikt over byen by night. Himla høyt, og man kan faktisk hoppe strikk herfra. Fristet på merkverdig vis et lite sekund, men forstod ingenting av det da jeg først kom meg opp dit. Hjelpe meg!
Hm…noe mer å tilføye? Jo, lyden fra trafikklyset i det det skifter fra rød til grønn mann er spes. Litt sånn sci-fi på høyt plan. Jeg føler jeg står midt i en Star Trek-episode eller no (eller den derre serien vi hadde på video da vi var små, André - hva i alle dager het den?!) , og kvepper til hver gang. ”Pjooom” – sånn høres det ut ca.. Lett å forstå noe som helst av, tenker jeg.
Burgerometeret mitt (som automatisk oppstår ved enhver utelandsvisitt) ligger foreløpig på 5 burgere, etter gårsdagens 3burgersinntak. Kunne vært meget mye verre, får'n si.
onsdag 2. juli 2008
LA!
Etter litt mye trist farvel (eller PÅ GJENSYN, som det heter!!) og slikt, så kom vi oss endelig avgårde på den så lenge planlagte reisen. Steike lang flytur, sånn i bunn og grunn. Null forståelse for at folk gidder å reise videre med flyet til NZ, og ikke hopper av på mellomlandingen i LA heller, slik vi har gjort. For her er det ganske trivelig igrunn! Vi begynte dagen med å stå opp ca. kl. 6. For all del. Vi fikk visst ikke sove mer. De andre spiste en passe usunn frokost på hotellet, medan eg, som som kjent har hovedfokus på kulinariske matopplevelser i utlandet, nøt min siste porsjon makrell i tomat på et halvt år, på knekkebrødene mine. Godt var det.
Vi har tilbragt det meste av dagen på Venice beach, som var topp stemning. Traska rundt i området, sett artige amerikanarararar by på seg selv, og vi har lekt Baywatch, og posa med life guardbil og med life guardmann. Som sa han ville savne oss, etter 2 min bekjentskap. Kjekt.
Asbjørn og jeg tok oss dessuten ca. verdens korteste joggetur på stranda, etter hans ønske om å kanskje få fjerna to adipocytter. Ble neppe flere, for å si det sånn. Vi følte oss vel ikke akkurat helsmarte, og snudde så snart vi skimta folk. Vi tok oss en rask kikk på Muscle beach også, der folk står og pumper i nærleika av stranda, men det var helst en mann på benken, kun iført leopardtruse, gullsmykke og adidassko, som stjal vår oppmerksomhet. Han hadde forøvrig hoggtenner óg. Da følte jeg det var på tide å gå. (Lars: der ser du! Reell grunn til å frykte disse vampyrskrekkfilmene...)
Ellers tok Asbjørn og jeg oss et kvarters time out på Good Hands i dag. Godt med massasje, og vi er skjønt enige om at massasje av bakenden er sterkt undervurdert. Rett og slett. Helga har gått på storinnkjøp hos Apple i dag. Og av t-skjorter. Ingen av oss som egentlig skulle ha noe særlig. Lett å gå på et smell, for å si det sånn. Vi er alle svært glade for at vi ikke har med oss noen ting fra før på denne turen. Ikke full ryggsekk eller noe. (Min ble sendt som spesialbagasje. Sasmannen mente den var så brei at den kunne sette seg fast i systemet. Lurt.) Vi er alle svært glade for at vi ikke fikk oss til å høre på dem som har reist før oss, som fortalte at vi helst ikke burde ha med noen ting... alltid bra å ikke ta til seg gode råd.
I morgen står Hollywood og Walk of fame og slikt på tapetet. Og kjendiser. Lurer på om Mariann får sove i natt, i all sin iver. Hun fikk seg en forsmak i går: først Frode Olsen på Gardermoen (uuuh), og så traska vi next to Kelly Osbourne på flyplassen i LA. Vi ble jaggu knipsa av han derre paparazzien óg. Makan.
Vi har tilbragt det meste av dagen på Venice beach, som var topp stemning. Traska rundt i området, sett artige amerikanarararar by på seg selv, og vi har lekt Baywatch, og posa med life guardbil og med life guardmann. Som sa han ville savne oss, etter 2 min bekjentskap. Kjekt.
Asbjørn og jeg tok oss dessuten ca. verdens korteste joggetur på stranda, etter hans ønske om å kanskje få fjerna to adipocytter. Ble neppe flere, for å si det sånn. Vi følte oss vel ikke akkurat helsmarte, og snudde så snart vi skimta folk. Vi tok oss en rask kikk på Muscle beach også, der folk står og pumper i nærleika av stranda, men det var helst en mann på benken, kun iført leopardtruse, gullsmykke og adidassko, som stjal vår oppmerksomhet. Han hadde forøvrig hoggtenner óg. Da følte jeg det var på tide å gå. (Lars: der ser du! Reell grunn til å frykte disse vampyrskrekkfilmene...)
Ellers tok Asbjørn og jeg oss et kvarters time out på Good Hands i dag. Godt med massasje, og vi er skjønt enige om at massasje av bakenden er sterkt undervurdert. Rett og slett. Helga har gått på storinnkjøp hos Apple i dag. Og av t-skjorter. Ingen av oss som egentlig skulle ha noe særlig. Lett å gå på et smell, for å si det sånn. Vi er alle svært glade for at vi ikke har med oss noen ting fra før på denne turen. Ikke full ryggsekk eller noe. (Min ble sendt som spesialbagasje. Sasmannen mente den var så brei at den kunne sette seg fast i systemet. Lurt.) Vi er alle svært glade for at vi ikke fikk oss til å høre på dem som har reist før oss, som fortalte at vi helst ikke burde ha med noen ting... alltid bra å ikke ta til seg gode råd.
I morgen står Hollywood og Walk of fame og slikt på tapetet. Og kjendiser. Lurer på om Mariann får sove i natt, i all sin iver. Hun fikk seg en forsmak i går: først Frode Olsen på Gardermoen (uuuh), og så traska vi next to Kelly Osbourne på flyplassen i LA. Vi ble jaggu knipsa av han derre paparazzien óg. Makan.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
